Bør vi vente med ESG-rapportering?

Ja. Selv om EU foreslår å utsette eller forenkle noen krav, er ESG fremdeles en sentral faktor for investorer, kunder og myndigheter. Dobbel vesentlighetsanalyse og klimaregnskap er et viktig verktøy for å sette retning, og selskapets bærekraftsarbeid blir stadig viktigere for konkurransekraft og omdømme.

Er virksomheten din i bølge 1, må dere rapportere for 2024.

Er din bedrift i bølge 2 (2025) eller bølge 3 (2026), foreslår EU å utsette med to år. Etter overgangsperioden («stoppeklokken») foreslås det at kravene til bærekraftsrapportering bare skal gjelde for store foretak og for morforetak i store konsern, som har flere enn 1000 ansatte i foretaket eller konsernet samt oppfyller kriteriene om omsetning eller balansesum. Forslaget fjerner rapporteringsplikt for børsnoterte selskaper hvilket betyr at disse bare er omfattet om de oppfyller kriteriene om antall ansatte og omsetning eller balansesum.

Vi anbefaler likevel å forberede seg nå for å unngå flaskehalser senere.

Dersom dere venter kan det medføre utfordringer:

• Tids- og ressursmangel når kravene trer i kraft eller leverandørene etterspør relevante bærekraftsdata om dekarbonisering mv.
• ESG-data med lav kvalitet og dårlig innsikt i hva som er fremtidige risikoer for egen virksomhet
• Redusert konkurranseevne i anbud og kundeforhold som følge av manglende data og/eller data med lav kvalitet.

Virksomheter som starter nå, får en mer smidig og kostnadseffektiv overgang, blant annet ved å vite hvilke risikoer som former bedriftens fremtid – hva er kostnadsdriverne?

Fokus bør være å effektivisere datainnsamlingen og automatisere rapportering om ESG og dekarbonisering. Slik blir rapporteringen mer robust og bedriften frigjør arbeidsressurser på lang sikt. Ved å implementere systemer for automatisert datainnhenting kan virksomheter sikre høy kvalitet på både data og selve rapporteringen, samt redusere manuell arbeidsbelastning.

Vi anbefaler:

• Klimaregnskap – synliggjør selskapets klimaavtrykk.
• Dobbel vesentlighetsanalyse – forstå egen påvirkning og risiko i virksomheten.
• Klimarisikoanalyse og naturrisikoanalyse – gir verdifull innsikt for omstilling og robusthet, særlig fordi virksomhetens største risikoer de neste ti årene er miljørelaterte.
• Integrer alt dette i strategien – ESG er ikke et isolert prosjekt, men en del av virksomhetens kjernevirksomhet.

Frivillig rapportering (for selskaper utenfor bølge 1-3) gir en sterk markedsfordel og bedriften er i forkant av fremtidige lovkrav.

Pliktig rapportering kreves av store selskaper – og vil påvirke hele verdikjeden, også mindre bedrifter som leverandører.

• Automatiser datainnsamling – unngå manuelle prosesser
• Bruk relevante standarder (ESRS eller VSME) – sikrer sammenlignbarhet og effektivitet
• Skaff riktig verktøy – Metizoft hjelper deg med en smidig ESG-overgang