Omnibus-forslaget: Bør din bedrift starte ESG-rapportering nå? 

EU har foreslått endringer i bærekraftsreguleringene i det såkalte Omnibus-forslaget. Forslaget  innebærer kort sagt forenklinger som utsetter og reduserer rapporteringsbyrden for noen virksomheter.

Likevel er det verdt å merke seg at det  ikke fjerner behovet for ESG-rapportering.

Investorer, kunder og myndigheter vil fortsatt kreve dokumentasjon på bærekraftsarbeid, og selskaper som starter nå, vil få en enklere overgang enn de som venter. 

Hva betyr Omnibus-forslaget?

Europakommisjonen har foreslått endringer i CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), CSDDD (Corporate Sustainability Due Diligence Directive) og taksonomien for å redusere rapporteringsbyrden for virksomheter.

Forslaget må godkjennes av Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union før det blir vedtatt. I Norge vil endringene tre i kraft via EØS-avtalen. Vi antar prosessen vil ta 6–12 måneder.

Hovedpunkter i forslaget: 

• Utsettelse av rapporteringsplikten for bølge 2 og 3:
  Selskaper som skulle rapportere fra 2025 eller 2026, har fått to år ekstra.

• Forenklinger i rapporteringsstandarder:
  Reduksjon av antall datapunkter i ESRS. Det er også foreslått å fjerne sektorspesifikke standarder og prioritere en frivillig standard for små og mellomstore bedrifter (VSME).

• Færre krav til data fra verdikjedene:
  Foretak med under 1000 ansatte skal ikke levere data utover kravene som følger av den frivillige rapporteringsstandarden VSME.

  
  

"Lovforslaget kan gi inntrykk av at ESG-rapportering blir mindre viktig. Realiteten er at kravene fortsatt gjelder for mange bedrifter, og interessenter vil fortsette å kreve åpenhet om bærekraft."

Hilde Gamkinn, ESG Manager, Metizoft AS

I tillegg er det viktig å huske at:

Klimaregnskap er fortsatt beste praksis: Å synliggjøre selskapets klimaavtrykk gir et sterkt grunnlag for videre bærekraftsarbeid og oppfyller forventningene fra investorer og kunder. I tillegg er det fremdeles krav om CO₂-rapportering, energieffektivisering og klimarisikovurdering for noen maritime aktører etter f.eks. EU ETS, IMO, Poseidon Principles mv. 

Åpenhetsloven er også fortsatt gjeldende: Aktsomhetsvurderinger bør fortsatt gjennomføres etter OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper. 

Dobbel vesentlighetsanalyse, klimarisikoanalyse og naturrisikoanalyse gir verdifull innsikt for omstilling og robust drift: Virksomhetens største risikoer de neste ti årene er miljørelaterte, og grundige analyser hjelper med å tilpasse virksomhetens strategi. 

"Vi ser at EUs bærekraftsreformer retter seg mer inn mot dekarbonisering og motstandsdyktighet (resiliens). Begrepene er også fanget opp av kapitalmarkedene som nå oftere bruker begrepene dekarbonisering og motstandsdyktighet enn sustainability og ESG."

Hilde Gamkinn, ESG Manager, Metizoft AS

Spørsmål og svar:

Bør vi starte ESG-rapportering nå?

Hva betyr endringene i praksis, og hvordan bør din bedrift tilnærme seg ESG-rapportering nå? Her svarer vi på de vanligste spørsmålene.

1. Er ESG-rapportering fortsatt relevant etter Omnibus-forslaget?

Ja. Selv om EU foreslår å utsette eller forenkle noen krav, er ESG fremdeles en sentral faktor for investorer, kunder og myndigheter. Dobbel vesentlighetsanalyse og klimaregnskap er et viktig verktøy for å sette retning, og selskapets bærekraftsarbeid blir stadig viktigere for konkurransekraft og omdømme.

2. Må vi rapportere for 2024, eller kan vi vente?

Er virksomheten din i bølge 1, må dere rapportere for 2024.

Er din bedrift i bølge 2 (2025) eller bølge 3 (2026), foreslår EU å utsette med to år. Etter overgangsperioden («stoppeklokken») foreslås det at kravene til bærekraftsrapportering bare skal gjelde for store foretak og for morforetak i store konsern, som har flere enn 1000 ansatte i foretaket eller konsernet samt oppfyller kriteriene om omsetning eller balansesum. Forslaget fjerner rapporteringsplikt for børsnoterte selskaper hvilket betyr at disse bare er omfattet om de oppfyller kriteriene om antall ansatte og omsetning eller balansesum.

Vi anbefaler likevel å forberede seg nå for å unngå flaskehalser senere.

3. Hva skjer om vi venter?

Dersom dere venter kan det medføre utfordringer:

• Tids- og ressursmangel når kravene trer i kraft eller leverandørene etterspør relevante bærekraftsdata om dekarbonisering mv.
• ESG-data med lav kvalitet og dårlig innsikt i hva som er fremtidige risikoer for egen virksomhet
• Redusert konkurranseevne i anbud og kundeforhold som følge av manglende data og/eller data med lav kvalitet.

4. Hva bør vi prioritere i ESG-rapporteringen?

Fokus bør være å effektivisere datainnsamlingen og automatisere rapportering om ESG og dekarbonisering. Slik blir rapporteringen mer robust og bedriften frigjør arbeidsressurser på lang sikt. Ved å implementere systemer for automatisert datainnhenting kan virksomheter sikre høy kvalitet på både data og selve rapporteringen, samt redusere manuell arbeidsbelastning.

Vi anbefaler:

• Klimaregnskap – synliggjør selskapets klimaavtrykk.
• Dobbel vesentlighetsanalyse – forstå egen påvirkning og risiko i virksomheten.
• Klimarisikoanalyse og naturrisikoanalyse – gir verdifull innsikt for omstilling og robusthet, særlig fordi virksomhetens største risikoer de neste ti årene er miljørelaterte.
• Integrer alt dette i strategien – ESG er ikke et isolert prosjekt, men en del av virksomhetens kjernevirksomhet.
  
  
  

5. Hva er forskjellen på å rapportere frivillig vs. lovpålagt rapportering?

Frivillig rapportering (for selskaper utenfor bølge 1-3) gir en sterk markedsfordel og bedriften er i forkant av fremtidige lovkrav.

Pliktig rapportering kreves av store selskaper – og vil påvirke hele verdikjeden, også mindre bedrifter som leverandører.

6. Hvordan kan vi gjøre ESG-rapportering enklere?

Automatiser datainnsamling – unngå manuelle prosesser

Bruk relevante standarder (ESRS eller VSME) – sikrer sammenlignbarhet og effektivitet

Skaff riktig verktøy – Metizoft hjelper deg med en smidig ESG-overgang

Trenger du veiledning i hva din bedrift bør gjøre? Ta kontakt med oss i Metizoft.